Schibsted krever betaling for å slippe persontilpasset reklame

Hva Schibsted faktisk innfører

I april sendte Schibsted ut e-post til abonnentene om endringen. Når du logger inn etter 27. mai, møter du et valg: si ja til persontilpasset reklame basert på dine data, eller betal en månedlig sum for en versjon uten slik sporing. Prisen er satt til 39 kroner i måneden.

Schibsted beskriver valget som frivillig. Konsernsjef Øyulf Hjertenes har argumentert med at persontilpasset reklame finansierer journalistikken, og at modellen er nødvendig for å holde kvalitetsjournalistikk gratis tilgjengelig. Selskapet vil ikke oppgi hvor mange som har sagt opp etter at e-posten gikk ut.

«Betal eller samtykk» er ikke nytt

Modellen er kjent fra før. Meta innførte en lignende løsning for Facebook og Instagram i Europa, der brukere måtte betale for en annonsefri versjon eller godta datadrevet reklame. Den modellen har vært gjenstand for flere klager og granskninger i EU, fordi kritikere mener et samtykke som er prissatt ikke lenger er fritt gitt.

Kjernen i GDPR er at samtykke skal være frivillig, spesifikt og informert. Spørsmålet personvernmyndighetene strever med, er om et samtykke virkelig er frivillig når alternativet er å betale. Det europeiske personvernrådet har tidligere uttalt seg kritisk om store plattformers bruk av «betal eller samtykk», nettopp fordi det kan presse folk til å gi fra seg data de egentlig ikke ønsker å dele.

Datatilsynet er bekymret

Personvernjurist Tobias Judin i Datatilsynet er blant dem som reagerer. Han frykter at modellen normaliserer en tilstand der samtykke mister sin verdi, fordi de fleste vil klikke ja for å slippe å betale. Hans poeng er at når prisen på personvern settes lavt nok, blir samtykket en formalitet i stedet for et reelt valg.

Judin peker på erfaringstall som understreker problemet. I studier av lignende ordninger har bare en forsvinnende liten andel av brukerne, i størrelsesorden 0,007 prosent, valgt å betale for å beskytte dataene sine. Resten godtar sporing. Han advarer også om at samme logikk senere kan brukes til å kreve betaling for å slippe at data brukes til å trene opp kunstig intelligens.

Datatilsynet har bedt Schibsted vente på en avklaring fra EU før modellen rulles ut. Selskapet har så langt avvist anmodningen og holder fast på datoen 27. mai.

Hvorfor dette angår deg som bruker

For deg som leser betyr endringen at et valg du tidligere kunne ta for gitt, nå har en prislapp. Hvis du klikker ja, samtykker du til at lesemønster, interesser og atferd kobles sammen for å bygge en annonseprofil. Hvis du sier nei, betaler du for noe mange mener burde være standard.

Det større bildet er at sporing sjelden stopper ved én tjeneste. Data som samles inn kan kombineres med informasjon fra andre kilder, deles med annonsepartnere og leve videre lenge etter at du har glemt at du klikket ja. Jo flere aktører som tar i bruk «betal eller samtykk», desto vanskeligere blir det å bevege seg på nett uten å bli profilert.

Hva du selv kan gjøre

Du trenger ikke godta sporing passivt. Her er noen konkrete grep:

• Les hva du faktisk samtykker til. Ikke klikk ja på autopilot. Sjekk hvilke data som samles inn og hvem de deles med.
• Bruk nettleserens personverninnstillinger. Blokker tredjeparts-cookies og vurder sporingsblokkere som reduserer hvor mye annonsenettverk ser av aktiviteten din.
• Skann en nettside for sporing før du stoler på den. Med TRACKSCAN ser du hvilke cookies, trackere og tredjepartsskript en side laster, slik at du vet hva som faktisk følger med på lasset.
• Vær bevisst på hva du logger inn med. Innlogging knytter aktiviteten din til en identitet og gjør profilering enklere.

Schibsteds beslutning er en påminnelse om at personvern er noe du må følge med på aktivt. Mustvedt Sentinel finnes for å gi norske brukere og bedrifter verktøyene til å se hva som skjer med dataene deres, før valget tas for dem. Du kan ikke styre hva avishusene tilbyr, men du kan styre hvor mye du gir fra deg.