Del IV · Hjertet

Hjertet

Ulquiorra kunne verken se eller ta på et hjerte. Derfor nektet han for at det fantes. Dette er buen der den vissheten sakte sprakk opp.

I · Nektelsen

For Ulquiorra var alt som ikke kunne sees eller måles, en løgn. Han foraktet ordet «hjerte». Mennesker snakket om det som om det var ekte, som om noe usynlig kunne veie mer enn et sverd. Han forsto det ikke, og det han ikke forsto, avviste han.

«Hjertet? Om jeg knuser hodeskallen din, ser jeg det da? Om jeg river opp brystet ditt, finner jeg det der?»

Ulquiorra Cifer · til Orihime Inoue

II · Svaret

Orihime Inoue, fangen han var satt til å vokte, svarte ham uten frykt. Hjertet bor ikke inni kroppen, sa hun. Det oppstår mellom mennesker, i båndet som binder dem sammen. Han fikk ikke tak i det. Men han glemte det aldri.

«Om jeg samlet alt her, i denne hånden, tror jeg det er der hjertet ville vært.»

Orihime Inoue · med hånden mot brystet

III · Oppløsningen

Til slutt ble han beseiret. Kroppen begynte å smuldre til aske og drive med vinden. Og der, i sitt aller siste øyeblikk, gjorde Ulquiorra noe han aldri hadde gjort før: han strakte hånden ut, mot Orihime. Ikke for å skade. Bare for å nå.

En hånd som løser seg opp i grønn aske og strekker seg mot månen — El corazón · i det alt løses opp

I det øyeblikket, da han endelig rakk ut etter noe han ikke kunne se, forsto han hva det var. Frykten de følte for ham var borte. Bare undringen var igjen.

«Jeg ser. Så dette er … hjertet.»

Ulquiorra Cifer · til slutt

Han som ikke fryktet noe, fordi han eide ingenting, fant til slutt det eneste som ikke kunne sees.

← Tilbake til begynnelsen Se galleriet →